Kaniner
En kanin føles myk, men kan plutselig hoppe av sted, og da blir mange barn usikre på hva de skal gjøre. Bildestøtten nedenfor viser møtet trinn for trinn, fra første hilsen til rolig grep.
Kaniner
En tegning av tre kaniner i brunt, hvitt og grått, som sitter sammen og ser glade ut.
Om bildestøtten
Pelsens berøring, små klør som griper og plutselige hopp gjør at en kanin sjelden bare blir en koselig klapp. Mange barn vil virkelig være forsiktige, men kroppen rekker ikke å henge med når dyret beveger seg uventet eller ørene legges flate. Det kreves både fingerkontroll og evne til å tolke signaler som ikke er ord.
Bildestøtten deler møtet inn i tydelige trinn, slik at barnet kan forberede seg før kaninen er fremme. Når bildene ligger på bordet kan dere snakke om dem i ro, peke på hvordan hånden skal se ut og hva oppstilte eller bakoverlagte ører betyr. Læringen flytter seg fra det travle øyeblikket til en stund der hjernen har plass til det.
Et konkret tips: la barnet først stryke en kanin med to fingre langs ryggen, ikke over hodet, og hold besøket kort. Vil dere samle bildestøtte for dyremøter, milde påminnelser og timer i samme flyt, kan Routined prøves fritt i fjorten dager.