Reise
På en reise byttes nesten alt ut samtidig: senga, lukta, lydene og tidene. Da blir det egne skjemaet det mest stabile man har med seg. Bildestøtten under holder strukturen selv når stedet endrer seg.
♀Kvinne reiser og peker
En kvinne med ryggsekk og koffert, som peker fremover. Et fly og en globus er synlige i bakgrunnen.
♀Person går med bagasje
En person går med en rullende koffert og en ryggsekk. En stor globus og et fly er i bakgrunnen.
Om bildestøtten
Reiser er en stabel med ukjente lag oppå hverandre. Lukten i en hotellkorridor er ikke hjemmets lukt. Frokosttidene stemmer ikke med hverdagsrutinen. Toalettet er ikke det vante, og lydene fra vinduet om natten er nye. Barnet trenger ikke å regne opp disse forskjellene for at de skal påvirke – kroppen registrerer dem uansett, og resultatet viser seg ofte som tretthet eller motstand flere timer senere.
Bildestøtte på reise handler mindre om selve fremkomstmiddelet og mer om å holde en gjenkjennelig dagsform når omgivelsene byttes. En sekvens som viser pakking om morgenen, hvilket transportmiddel det blir, ankomst, hvor senga står, og kveldsrutinen i det nye stedet gir barnet noe å henge dagen på. Da slutter reisen å være ett langt spørsmålstegn og blir en rekke besøkbare stopp.
Et konkret tips: ta med bilder av barnets vanlige hjemmemiljø – egen seng, bad, frokostbord – slik at det kan sammenligne med det nye. Det hjelper hjernen å plassere det fremmede uten å viske ut hjemmet. I Routined kan du bygge en reisedags-sekvens i forkant, slik at den ligger i lomma når barnet lurer på hva som skjer videre.