Ta ned brillene
Briller mot nese og ører kjennes uvante, og siden de ikke lager noe vesen er de lette å glemme igjen. To ting kolliderer: en ny følelse i ansiktet og ingenting som minner i stunden. Stegene nedenfor holder begge sammen.
♀Ta på brillene
En smilende jente justerer brillene sine med begge hender.
Om bildestøtten
Det rare med briller er at de både kjennes for mye og for lite. Mot neseryggen og bak ørene sitter de uvant og krever oppmerksomhet de første ukene, men de veier nesten ingenting og piper ikke, så når tankene farer av sted er det ingenting som sier ifra at de ble liggende på nattbordet. To krefter drar i hver sin retning samtidig.
Derfor hjelper bildestøtte best når den binder sammen følelsen og minnet. Et bilde som viser hvor brillene ligger, et som viser hvordan de settes på rolig med begge hender, gjør handlingen til en liten vane i stedet for noe man tilfeldigvis kommer på. Å se stegene på forhånd tar også brodden av det uvante, for barnet vet hva som skal skje med ansiktet.
Et konkret tips: knytt brillene til en fast plass og en fast stund, for eksempel rett etter frokost ved samme hylle. Da blir påsettingen knyttet til noe barnet gjør likevel, ikke til å huske ut av det blå. I Routined-appen kan du legge inn brillene som et tilbakevendende steg og pare det med en stund som alt er innarbeidet.