Fløyte
Å lære fløyte er å holde ut sine egne pipelyder mens pust, fingre og blikk skal gjøre hver sin ting samtidig. Trinnene under deler øvingen i biter som er små nok til å holde i.
Fløyte
Et bilde av en fløyte.
Om bildestøtten
Den første pipete tonen på en fløyte skraper litt i ørene, også hos den som blåser den. For barnet som nettopp har bestemt seg for å spille, er det en sårbar stund: drømmen om vakker musikk kolliderer med lyden av en skadet and. Da rekker det ikke å si fortsett å øve.
Bildestøtten deler øvingen i fire konkrete ben som hver kan lykkes for seg: pust dypt inn gjennom nesen, legg leppene mykt mot munnstykket, blås én lang jevn tone, løft én finger. Når barnet ser bildet av rolig pust først, blir det tydelig at det er pusten og ikke tonen som er startpunkt. Det letter trykket på resultatet.
Et konkret tips: ta opp en kort øvingsbit én gang i uken, ikke hver dag. Da hører barnet at tonen faktisk blir rakere over tid, selv om dagen i dag føltes feil. I Routined-appen kan øvingskortene kobles med en kort timer som markerer slutten, så øvingen avsluttes i tide, før slitne fingre begynner å styre musikken.