Ringe en forelder
Tre sekunders stillhet i røret kjennes som en evighet når man ikke ser mottakerens ansikt og ikke vet om det er ens egen tur til å snakke. Bildestøtten under strukturerer samtalen med en forelder så røret kan løftes uten å vite nøyaktig hva som skal sies.
♂Mann ringer forelder
En mann i en lyseblå skjorte holder en telefon mot øret og vinker, med et bilde av en vinkende forelder i en sirkel øverst til venstre.
♂Mann snakker i telefonen
En mann i en lyseblå skjorte snakker i telefonen mens en annen mann i en grønn skjorte vinker ved siden av ham.
♂Mann ringer kvinne
En mann i en lyseblå skjorte snakker i telefonen og gestikulerer mot en vinkende kvinne i en lilla skjorte ved siden av ham, med en stiplet linje som indikerer kommunikasjon.
Om bildestøtten
Telefonsamtaler fjerner nesten all informasjonen som ellers styrer en samtale. Ingen ansiktsuttrykk, ingen kroppsholdning, ingen følelse av om den andre nikker oppmuntrende eller er på vei til å legge på. For et barn som allerede synes sosial samhandling er mye å løse i sanntid, kan en vanlig samtale til mamma eller pappa føles uforholdsmessig krevende, særlig om det er en forelder som bor på en annen adresse og samtalen er ukens eneste kontakt.
Med en bildeoppstilling av samtalen får barnet et skjelett: hilsen, én konkret ting å fortelle, ett spørsmål å stille, et tegn på at samtalen snart er ferdig, en avslutning. Kortveggen ved telefonen virker som hjelpelinjer i en tekst, noe å lene seg på når ordene tar slutt. Det er ikke et manus, men et spor.
Et konkret tips: legg inn et kort som forestiller én ting fra dagen, en tegning, en matpakke, en stein fra skolegården. Da blir det første temaet konkret i stedet for det overveldende hvordan var dagen som åpner et tomt felt. For et barn med autisme kan akkurat det startpunktet avgjøre om samtalen i det hele tatt finner sted. I Routined-appen kan samtalestommen ligge som en gjentakende rutine på telefonskjermen, klar akkurat når røret skal løftes.