Ringe forelder

#telefon#snakke#kommunikasjon#familie#ringe

Å løfte røret når man allerede føler seg usikker kan være det vanskeligste i hele samtalen, akkurat det første sekundet der tomheten er størst. Bildekortene under bryter ned igangsettelsen i så små biter at første steg faktisk blir mulig.

En gutt snakker i en smarttelefon med en snakkeboble som viser to abstrakte personer, noe som indikerer at han ringer en forelder.

Gutt ringer forelder

En gutt snakker i en smarttelefon med en snakkeboble som viser to abstrakte personer, noe som indikerer at han ringer en forelder.

En gutt holder en smarttelefon til øret med en tankeboble som viser en mannlig og en kvinnelig figur, noe som indikerer at han ringer foreldrene sine.

Gutt ringer foreldre

En gutt holder en smarttelefon til øret med en tankeboble som viser en mannlig og en kvinnelig figur, noe som indikerer at han ringer foreldrene sine.

En gutt snakker i en smarttelefon med en snakkeboble som viser en kvinnelig figur med et hjerte, noe som indikerer at han ringer moren sin.

Gutt ringer mor

En gutt snakker i en smarttelefon med en snakkeboble som viser en kvinnelig figur med et hjerte, noe som indikerer at han ringer moren sin.

En omrisstegning av en gutt som snakker i en smarttelefon, gestikulerer med sin frie hånd, med en uklar kvinnelig figur i bakgrunnen som representerer forelderen han ringer.

Gutt ringer forelder

En omrisstegning av en gutt som snakker i en smarttelefon, gestikulerer med sin frie hånd, med en uklar kvinnelig figur i bakgrunnen som representerer forelderen han ringer.

Om bildestøtten

Det er ikke selve pratingen som er vanskeligst, det er ofte øyeblikket rett før. Tanken hopper mellom hva skal jeg si først, tenk om hen er opptatt, tenk om jeg glemmer meg etter hilsenen, og ingen steder i rommet finnes en visuell pekepinn som sier at nå er det tid. Igangsettingen blir den egentlige terskelen, og uten hjelp kan en enkel oppgave som å ringe forelder bli stående uavsluttet i timevis.

Bildestøtte løser det ved å flytte terskelen fremover i veldig små biter. Første kort: løft telefonen. Andre: finn kontakten. Tredje: trykk på den grønne knappen. Fjerde: si hei og navnet ditt. Når hver lille handling har sitt eget bilde, er det ikke lenger ett stort hopp, men flere korte hopp som hver for seg er mulige. Bildet tar også over ansvaret for å huske rekkefølgen, så hjernen slipper å planlegge og utføre samtidig.

Et konkret tips: heng kortene i riktig rekkefølge på kjøleskapsdøren eller en korkplate i nærheten av stedet samtalen pleier å ringes fra. Når barnet kjenner at det er tid, blir det fysisk å gå frem til tavlen og starte, og første kortet er allerede synlig, slik at igangsettingen skjer før tvilen rekker å innhente. I Routined-appen kan de samme stegene ligge som en kort rutine på låseskjermen, så støtten følger med selv når samtalen skal ringes fra mormors hus.