Tur i vogn

#vogn#tur#forelder#utendørs#barn

Å sitte i vogna betyr at man ikke ser den som styrer. Barnet må stole på stemmen, en hånd på skulderen, en stopp ved gangfeltet. Bildestøtten under gjør den usynlige forelderen synlig, slik at turen kjennes tryggere hele veien.

En smilende voksen i blå genser går fremover og triller en vogn der et barn i rød genser sitter og ser fremover.

Voksen triller vognen

En smilende voksen i blå genser går fremover og triller en vogn der et barn i rød genser sitter og ser fremover.

Om bildestøtten

Forelderen bak vogna forsvinner ut av synsfeltet i det øyeblikket barnet setter seg ned. Det er en liten rar ting ved hele situasjonen som voksne sjelden tenker på, men for barnet betyr det at den vanlige sosiale sjekken, blikket, ansiktet, mimikken, plutselig er borte. Noe annet må ta plassen.

Der kommer bildestøtten inn. Ved å vise stemmen, hånda på skulderen og stoppene underveis som egne steg blir den voksnes nærvær konkret. Barnet kan krysse av i hodet: stemmen er der, hånda kommer, vi stopper ved gangfeltet. Sjekken som øynene vanligvis gjør, skjer nå gjennom en rytme barnet kan kjenne og vente seg.

Et konkret tips: bli enige om ett ord du sier hver gang vogna stopper, det samme ordet hele turen. Det fungerer som en lyd-versjon av et klapp på skulderen og forteller barnet at du fortsatt er der uten at det må snu på hodet. Vil du knytte turen til påkledning før og hjemkomst etter, kan du samle alt i Routined-appen.