Plastpose

Om bildestøtten

Lyden kommer først. En plastpose rasler høyt, uregelmessig og i et frekvensområde som er vanskelig å sortere bort, og for den som er lydsensitiv holder det til å gjøre hele hjemveien slitsom. Så kommer hankene, som blir smale stropper så snart posen veier noe som helst.

Å åpne en pose er dessuten mer finmotorisk enn den ser ut til. To tynne lag plast skal skilles med fingertupper som ikke får grep, og der gir mange opp før de har begynt. Bildestøtte deler det opp: gni kanten mellom tommel og pekefinger, dra fra hverandre, hold åpen med den ene hånden, fyll med den andre.

Et praktisk grep er å legge det tyngste nederst og bære posen hengende på underarmen i stedet for på fingrene. Er lyden umulig å holde ut, fungerer en tøypose like godt i alle steg unntatt åpningen. I appen Routined kan bæringen ligge som et eget steg i handlerutinen, med bilde av hvordan grepet skal se ut.