Spille videospill
Videospill er gøy på en måte som suger opp all tidsfølelse. Det starter med et raskt klikk på kontrolleren og slutter førti minutter senere i konflikt om hvorfor skjermen må slukkes. Bildestøtten under flytter slutten fra overraskelse til plan.
♂Spille videospill
En gutt sitter og spiller videospill med en kontroller foran en skjerm.
Om bildestøtten
Når barnet spiller er hjernen i en sjelden tilstand av total fokus — og det er nettopp det som gjør det så vanskelig å stoppe. Tid registreres ikke. Ti minutter og førti minutter er det samme minuttet for spilleren. Når du sier at nå er det på tide å avslutte, lander det som et ytre avbrudd, ikke som en naturlig pause.
Bildestøtten snur opplegget ved å gjøre slutten synlig fra starten. Når barnet begynner med ett bilde som viser spille og ett bilde som viser slå av, er slutten i samme rom som spillingen hele tiden. Ingen overraskelsesavbrudd — bare neste trinn i en sekvens dere begge har sett.
Et konkret tips: kombiner bildesekvensen med en synlig timer barnet selv kan se i øyekroken. Da blir avslutningen ikke din avgjørelse lenger, men klokkens. Diskusjonen flyttes fra om jeg får fortsette til at vi følger det vi bestemte. Vil du bygge inn skjermtid i en lengre hverdagsrutine — lekser først, lek etterpå — kan du sette opp hele sekvensen i Routined.