Ta en lapp
Spenningen i å ikke vite hva som står på lappen er halve gleden, og samtidig en risiko: trekker barnet noe kjedelig, kan motivasjonen rase. Bildene under gir en rolig ramme rundt selve trekket.
♂Ta en lapp
En gutt tar en lapp fra en eske.
Om bildestøtten
En lapp er åpen helt til den snus. Den åpenheten er hele poenget – hva som helst kan stå der – og det er også det som gjør motivasjonen ustø. Barnet vet at en oppgave kan være morsom og ferdig på et minutt, eller seig og dra ut hele ettermiddagen. Å velge å trekke i det hele tatt krever at usikkerheten får plass.
Bildestøtte deler øyeblikket i to: selve trekket, som er nøytralt, og oppgaven som kommer etter. Når barnet ser hånden som rekker, lappen som vendes og deretter resultatet, blir overraskelsen en del av ritualet i stedet for en trussel mot det.
Konkret tips: legg inn en regel der tre lapper på rad teller som én runde, uansett innhold. Det senker innsatsen per lapp og tar dramaet ut av en kjedelig en – den er én av tre, ikke hele ettermiddagen. I Routined kan ritualet ligge midt i en ettermiddagssekvens, der lapptrekkingen får en egen plass mellom mer forutsigbare steg.