Halloween med et sensorisk sensitivt barn: kostymer, dørklokker og mørke gater

Halloween med et sensorisk sensitivt barn fungerer mye bedre når dere bevisst planlegger en mindre versjon. Kostymet kommer først og må være behagelig heller enn imponerende, runden er kort og øvd i dagslys, og dere avtaler veien ut før dere går hjemmefra. Tjue gode minutter er en vellykket halloween. To timer som ender i nedsmelting på et mørkt fortau er det ikke.

Det hjelper å se kvelden for det den faktisk er: uvante klær i timevis, masker som tar sikten og ligger mot ansiktet, dørklokker, fremmede, roping, mørke, sukker og sen leggetid, alt på én gang. Nesten hvert punkt på den listen er noe man ellers ville innført forsiktig og én ting av gangen.

Hvorfor halloween er vanskelig for noen barn

• Kostymet. Stivt stoff, sømmer, hetter, strikk, ansiktsmaling og masker er mye ny følelse på én gang.
• Mørket. I Norden er slutten av oktober skikkelig mørkt ved femtiden, noe som endrer hvordan kjente gater føles.
• Uforutsigbarheten. Du vet ikke hvem som åpner, hva de sier, eller om huset har pynt som skremmer.
• Det sosiale manuset. Å ringe på, si en replikk til en fremmed og så gå er mange steg for et barn som synes sosiale sekvenser er vanskelige.
• Folkemengden. Andre barn som roper, løper og er mye mer oppspilte enn vanlig.
• Sukkeret og den sene kvelden. Begge gjør regulering vanskeligere akkurat når kvelden topper seg.

Start med kostymet, uker før

Behagelig slår imponerende hver gang. Det beste kostymet er det som fortsatt er på klokka åtte.

• Bygg det på klær barnet allerede bruker, og legg til én gjenkjennelig detalj: en kappe over en kjent hettegenser, ører på en hårbøyle som kan tas av, en hale festet på egne bukser.
• Ingen maske. Masker tar sidesynet, blir varme og presser mot ansiktet. Trengs et «ansikt», bruk hatt eller hette i stedet.
• Test ansiktsmaling på armen dager før, og vær klar til å droppe den helt.
• Klipp vekk merkelapper, vreng sømmer ut hvis det hjelper, og la barnet bruke kostymet hjemme tre eller fire ganger først.
• Kle for kulda: i Norden går jakka utenpå, så lag et kostyme som overlever en ytterjakke.

Er klær en daglig kamp og ikke bare en halloween-kamp, fortjener grunnproblemet sin egen tilnærming: se klessensitivitet, sømmer og merkelapper.

Bestem formatet, og gjør det lite

Dere er ikke forpliktet til standardversjonen. Velg én av disse og hold dere til den.

• Fem hus. Én gate, folk dere kjenner, hjemme på tjue minutter.
• Bli hjemme og del ut godteri. Mange barn som ikke klarer å gå ut, elsker å åpne døra, og det er den samme høytiden fra den trygge siden.
• Dagslysversjonen. Gå klokka fire mens det fortsatt er lyst, før de større barna kommer ut.
• En fest for tre. Én venn, deres eget kjøkken, kjent mat, ingen dørklokker i det hele tatt.
• Se på fra vinduet. For et barn som er redd heller enn uvillig, er det å se på en fullgod måte å delta på.

Øv før kvelden

Gå den faktiske runden i dagslys noen dager før og pek på husene dere skal til. Øv dørsekvensen hjemme: ringe på, vente, si replikken, holde fram posen, si takk, gå videre. Tre gjennomkjøringer gjør et uforutsigbart sosialt arrangement om til et manus, og det er nettopp det en sosial historie er til for.

Vis planen visuelt i stedet for å beskrive den. En kort bildesekvens — kle på, gå til hjørnet, fem hus, hjem, ett godteri, bad, seng — forteller barnet hvor lang kvelden er og hvor den slutter. I Routined kan du bygge det som en rutine med bilde og timer på hvert steg, og legge selve kvelden i kalenderen som en engangshendelse barnet kan se, med påminnelse før den starter.

Planlegg veien ut før dere drar

Enhver god halloween-plan har en slutt innebygd. Avtal den høyt mens alle er rolige.

• Et klokkeslett dere går hjem uansett hvordan det går, og si det før dere drar.
• Et ord eller signal barnet kan bruke som betyr «nå har jeg fått nok», med løfte om at det alltid virker, umiddelbart og uten diskusjon.
• En veske med hørselvern, vann, en kjent snacks og en lommelykt barnet får holde.
• En parkert bil eller et hjem dere når på fem minutter.
• Én voksen per barn hvis det lar seg gjøre, så tidlig hjemtur ikke ødelegger for et søsken.

Godteriet, uten krangelen klokka åtte

Bestem godteriregelen før første dørklokke, og si den med samme setning hver gang den kommer opp. For eksempel: velg tre i kveld, resten går i boksen og vi tar litt hver dag denne uka. Å krangle om det på slutten av en overstimulerende kveld, når alle er slitne, er en krangel ingen vinner. Er ventingen vanskelig for barnet, la dem velge de tre allerede ved første hus.

Hvis barnet er redd heller enn uvillig

Under omtrent fem år klarer mange barn ikke pålitelig å skille et kostyme fra en virkelig forvandling, så en maskert voksen i døra er genuint skremmende. Ta det på alvor i stedet for å snakke det bort. Vis masken ved siden av ansiktet først, la barnet se en kjent person ta den på og av, unngå hus med mye pynt, og gi muligheten til å se på fra vinduet. Redsel i denne alderen går over med tid og tilnærming på barnets premisser, ikke med overtalelse.

Dagen etter

Regn med sen leggetid, en sukkerrik kveld og et slitent barn dagen etter, og planlegg for det: hold morgenen etter så lett som mulig, beskytt vanlig stå-opp-tid, og gå tilbake til den vanlige rutinen med en gang. I Norden ligger halloween nær tidsomstillingen og allehelgenshelgen, så to forstyrrelser kan havne i samme uke. Ikke stable dem hvis dere kan unngå det.

Den generelle tilnærmingen til store, høylytte og uforutsigbare turer gjelder også her, og er behandlet grundigere i sensorisk overbelastning på turer og i guiden om visuell støtte.

En kort sjekkliste

• Kostyme valgt og brukt hjemme minst tre ganger.
• Runden gått i dagslys og dørmanuset øvd.
• Format avtalt: hvor mange hus, og når dere går hjem.
• Utsignal avtalt, og veska pakket.
• Godteriregel bestemt og sagt høyt før dere drar.
• Morgenen etter holdt enkel.

Les mer

• Klessensitivitet: sømmer og merkelapper — hverdagsversjonen av kostymeproblemet.
• Sensorisk overbelastning på turer — folkemengder, lyd og å dra tidlig på en god måte.
• Sosiale historier — hvordan man skriver en for en slik anledning.