Ligge i sengen
Når hodet treffer puten er dagen ikke alltid over for hjernen. Den leter fortsatt etter lyd, lys, en siste samtale — og uten et tydelig avslutningssignal nekter kroppen å lande. Bildestøtten under gir det signalet.
♂Ligge i sengen
En gutt i sengen under et rødt og blått teppe, smiler rolig.
♂Stappet i sengen
En gutt ligger i en seng med to puter og et blått teppe.
♂Hvile på puten
Nærbilde av en gutts ansikt på en pute i sengen.
♂Leggetid
En gutt hviler hodet på puten i sengen.
Om bildestøtten
Søvn kommer ikke automatisk når hodet lander på puten. Den kommer når hjernen får signal om at ingenting nytt skjer, at dagens hendelser er ferdige og at øyeblikket nå handler om å være stille. For mange barn er det det signalet som mangler — kroppen er trøtt, men hodet er fortsatt på dagens tempo.
Bildestøtten fungerer som et visuelt punktum. Når bildet av å ligge i sengen er det siste barnet ser før lyset slukkes, virker det som en avslutningsmarkør: før bildet skjedde ting, etter bildet gjør vi ingenting. For en hjerne som ellers ikke hadde forstått at dagen var over, blir bildet selve slutten.
Et konkret tips: legg bildet der barnet allerede ser — på sengens fotgavl, ved lampebryteren, over puten. Det trenger ikke å sies, bare ses. Og i en lengre kveldssekvens — dusje, pyjamas, pusse tenner, lese, ligge — fungerer det som siste hake i rekken. Vil du bygge hele kveldsrutinen så barnet selv kan følge den, kan du sette sammen bildestøttene i Routined og la siste trinn være nettopp dette.