Boktid
Mellom vill lek og stille lesing ligger en bakke hjernen må gå ned, ikke hoppe. Uten en synlig veksling protesterer de fleste barn — ikke mot boka, men mot bremsen. Trinnene under gjør overgangen til en rutine barnet kan se komme.
♂Boktid
En gutt sitter og leser en bok, ved siden av et klokkeikon, som representerer boktid.
Om bildestøtten
Boktid handler sjelden om motstand mot selve boka. Protesten retter seg mot overgangen: barnet er midt i lek der tempo, bevegelse og fantasi går for fullt, og hjernen kan ikke kaldstarte rett inn i stillhet. Mister man overgangen, mister man hele lesestunden, uansett hvor koselig boka er.
Bildestøtte løser dette ved å gjøre selve vekslingen synlig. Rydd vekk en leke, hent pleddet, demp taklampen, tenn leselampen, sett deg på samme plass. Rekkefølgen gir hjernen trappetrinn å gå ned, slik at pulsen synker før boka i det hele tatt åpnes. Roen kommer av bevegelsene mellom trinnene, ikke av en oppfordring om å slappe av.
Et konkret tips: gjør ett av trinnene til et sensorisk signal — en varm drikke, en spesifikk pute, lyden av en gardin som trekkes for. Kroppssignalet blir hjernens egentlige girskifte. I Routined-appen kan du legge boktid-sekvensen som en fast kveldsrutine til samme tid hver dag, så kroppen lærer at nedrampingen begynner i det første bilde dukker opp.