Løpe

#løpe#løping#mosjon#trening#bevegelse

Løping belønner den som fortsetter når det begynner å gjøre vondt, ikke det første spurten. For et barn er det nettopp den følelsen, tunge bein og tung pust, som avgjør om det orker. Bildestøtten under deler opp turen.

En smilende gutt i blå genser og røde shorts løper fremover.

Gutt løper

En smilende gutt i blå genser og røde shorts løper fremover.

En glad gutt løper barbeint med fartstriper bak seg.

Gutt løper barbeint

En glad gutt løper barbeint med fartstriper bak seg.

En gutt i blå genser og grønne shorts løper sett fra siden.

Gutt løper i profil

En gutt i blå genser og grønne shorts løper sett fra siden.

Om bildestøtten

Det vanskelige med løping kommer sjelden i starten. Det kommer et stykke ut, når pusten blir tung og beina vil stoppe, og da handler alt om å vite at det er en bestemt strekning igjen og at den tar slutt. Akkurat den følelsen er vanskelig å forklare med ord underveis. Et bilde som viser hvor målet ligger, gir barnet noe å rette kreftene mot i stedet for en strekning som virker uendelig.

Bildestøtte fungerer godt her fordi løping er en kjede: varme opp, starte rolig, holde tempo, komme gjennom den seige midten, runde målet. Når hver del er sitt eget bilde, blir den tunge midten bare ett steg av flere, ikke et hav uten ende. Barnet ser at det allerede har klart de første bildene og at de siste er nære.

Et konkret triks er å la ett bilde stå for pusten: vis at man får senke farten og puste tungt, at det hører til og ikke betyr at man må slutte. Da blir den tunge pusten en ventet del av turen, ikke et stoppskilt. I appen Routined kan du legge bildene i rekkefølge og starte en timer, så barnet ser hvor lenge den seige midten faktisk varer.