Hente kosebamser
Kosebamsen hører ikke til i lekehaugen. Den er en regulator – noe kroppen lener seg mot for å finne ro ved leggetid. Henteturen er derfor det første nedvarvingssteget, ikke siste lek. Stegene vises nedenfor.
♂Gutt klemmer kosebamse
En glad gutt klemmer en rosa teddybjørn. Små blå hjerter flyter rundt ham.
Om bildestøtten
For mange barn er kosebamsen en del av nervesystemet. Lukten, vekten i armkroken og den kjente teksturen mot kinnet gir kroppen et stille signal: nå slipper vi taket på dagen. Mangler dyret i senga, blir nedvarvingen mye vanskeligere, og derfor veier denne lille henteturen så tungt i kveldsrutinen.
Bildestøtten viser at kosebamsen har et bestemt sted den bor på dagen – i en kurv, på en hylle, i vinduskarmen – og et like tydelig sted i senga om natten. Når barnet ser flyttingen som et eget steg, blir den en myk overgang, et signal til hjernen om at søvnen nærmer seg. For barn med autisme eller høyt grunnstressnivå gir bilder en forutsigbarhet som ord ikke alltid klarer.
Et konkret tips: velg ett eller to dyr som blir med i senga, og la resten bo på en hylle. Da blir henteturen et raskt og rolig steg i stedet for en sorteringsoppgave. Vil du knytte dette til resten av nedtrappingen, samler Routined kveldens trinn.