Se på tv
Tv-titting er en aktiv nedtrapping, og nettopp derfor blir bena tunge når noen sier det er på tide å reise seg. Bildene under viser kroppen hvor løftet kommer.
♂Se på TV
En person sitter i sofaen og ser på TV med fjernkontrollen i hånden.
♂Se på TV
En person sitter i en stol og retter en fjernkontroll mot en TV.
♂Samhandle med TV
En person står og peker mot en TV på veggen med en fjernkontroll i hånden.
♀Se på TV
En person sitter i en stol og holder en fjernkontroll, ser på en TV.
♀Se på TV
En jente sitter i en stol og peker på en TV-skjerm med en avspillingsknapp, noe som indikerer at hun ser på TV.
♀Se på TV
En person sitter i en rød lenestol, holder en fjernkontroll og ser på TV.
♀Se på TV
En person sitter i en blå sofa, holder en fjernkontroll og ser på en TV-skjerm.
Om bildestøtten
Idet en serie eller film starter, glir kroppen inn i en halvdrømmende tilstand. Pusten roer seg, skuldrene synker, blikket fester seg i skjermen. Dette er en av få stunder der hjernen får full hvile, og det er verdifullt – men det betyr også at å reise seg etterpå føles uforholdsmessig tungt.
Bildestøtte for tv-titting handler derfor mindre om selve seansen og mer om det som rammer den inn. Et bilde for sofaen, ett for fjernkontrollen, ett for episoden og ett for det som kommer rett etter – kanskje mellommåltid, kveldsrutine eller en kort tur. Når det neste allerede ligger som bilde ved siden av sofaen, slipper kroppen å lage overgangen helt fra bunnen.
Hverdagstips: bruk én episode som enhet i stedet for minutter. Bildet viser én episode, så slukkes skjermen. Det er lettere å forhandle om enn klokketid, fordi slutten ligger i fortellingen.
Vil du koble bildene til en rolig nedtelling de siste minuttene, ligger det i Routined.