Lese godnatthistorie
Selve historien er sjelden problemet, det er slutten på den. Når barnet ikke vil gi slipp på dagen, blir hver siste setning en forhandling. Bildene under gir avslutningen synlig form.
♂Gutt leser godnatthistorie
En gutt sitter på sengen og leser en rød bok. Ved siden av ham er et nattbord med en lampe og en sovende bamse.
♀Forelder og barn leser godnatthistorie
En voksen og et barn sitter i en seng og leser en bok sammen. Boken har en måne og stjerner på omslaget.
Om bildestøtten
En godnatthistorie skal egentlig gjøre to ting samtidig: holde i hånda over i søvnen og markere at dagen er slutt. Det siste er det vanskeligste. For et barn som motvillig gir slipp på dagen, blir hver avslutningssetning en åpning for ett kapittel til, ett glass vann til, ett spørsmål til. Historien risikerer å bli en forlengelse i stedet for en slutt.
Med bildestøtte ligger slutten allerede lagt før første side vendes. Barnet ser hvor mange sider som hører til kvelden, hva som skjer etter siste setning og hvor lampen slukkes. Forhandlingen får ikke samme tak når neste trinn allerede er på bordet i bildeform. Det er ikke å si nei til mer, det er å vise hva som kommer.
Et tips som hører nettopp til godnatthistorien: pek på avslutningsbildet før dere begynner å lese, ikke etterpå. Da vet barnet hele veien gjennom hvor slutten sitter, og det blir lettere å lande i fortellingen i stedet for å overvåke hvor lenge den varer. Vil du sette sammen kvelden med bilder og en myk tidtaker, kan du prøve Routined i fjorten dager uten kostnad.