Rolig pause
Å bevisst senke tempoet føles nesten selvmotsigende når energien fortsatt ulmer inni og kroppen helt nekter å lande, uansett hvor gjerne den burde hvile. Gi nedtrappingen noen konkrete, synlige holdepunkter å følge med bildestøtten under.
♀Vær stille
En jente holder en finger mot leppene som tegn på å være stille.
♀Pust og ro deg ned
En jente med lukkede øyne puster rolig med hendene mot brystet ved siden av et tilbakestillingssymbol.
Om bildestøtten
Å be en oppjaget kropp om å roe seg er nesten et paradoks. Energien ulmer fortsatt inni, tankene farer, og oppfordringen om å være rolig kan kjennes som enda en ting å mislykkes med. Uten noe konkret å gjøre blir roen en vag idé snarere enn et steg barnet kan ta, og uroen ulmer ofte videre.
Bildestøtte gir nedtrappingen en form. I stedet for det ulne ro deg ned viser bildene håndfaste ting kroppen kan gjøre: sette seg på et bestemt sted, trekke pusten sakte inn, kjenne føttene mot gulvet, hvile øynene på noe stille. Når landingen blir en følge av små synlige steg, kan barnet følge dem uten først å måtte ville være rolig, og roen kommer som en bieffekt av å gjøre.
Et konkret tips er alltid å avslutte pausen på samme måte, for eksempel med tre langsomme åndedrag, så kroppen lærer hvor hvilen slutter og neste ting begynner. Da blir pausen en tydelig øy og ikke en endeløs driving. I Routined kan du lagre deres nedtrappingssekvens og legge den etter lekne eller intense stunder på dagen.