Skrive dagbok
Blankt ark, ingen oppgave, og en hjerne som skal sette ord på en hel dag før senga kaller. Ikke rart at dagboken blir liggende. Bildene under gir en myk måte å komme i gang på.
♂Skrive dagbok
En tegnet gutt sitter ved et bord og skriver i en åpen dagbok med en penn.
Om bildestøtten
Problemet med dagbok er sjelden uvilje. Det er starten. Når pennen ligger på en tom linje og spørsmålet er ‘hva skjedde i dag’, nekter minnet å samarbeide. Alt og ingenting skjedde, og begge svarene føles like feil å skrive ned. Igangsettingsterskelen er der dagboken oftest dør.
Bildestøtte for å skrive dagbok senker den terskelen ved å bytte ‘skriv noe’ med ‘velg et bilde’. Når kortene ligger foran barnet — et smil, en grå sky, et måltid, en venn, et spill — blir oppgaven å peke, ikke å finne på. Og å peke er nesten alltid lettere enn en setning, noe som gjør at setningen ofte kommer likevel, like etter pekingen.
Et konkret tips: ha tre faste kort hver kveld — en følelse, et sted, en person. Tre små felt i stedet for én vid side. Tre linjer på en dårlig dag, tre avsnitt på en god. Vil du knytte dagboksstunden til nedtrapping, tannpuss og senga i en myk rekkefølge, kan du bygge sekvensen i Routined.